Lumos Norge

Det tok over et halvt år, men nå er det endelig åpent for alle.

Så skynd deg avgårde og nyt Jos nye tekster, sorteringen, tryllestavinformasjoben og de nye bildene.

Og du, legg gjerne igjen en kommentar om hvilket hus du havnet i. Jeg for min del er nemlig aller mest spent på om husfordelingen endelig tar utgangspunkt i personen og ikke antall medlemmer i hvert hus!

Edit: Det viser seg at du likevel må vente noen dager. Etter at du har registrert deg forteller systemet at du må vente på en mail som inviterer deg inn. I følge Pottermore Insider vil disse mailene bli sendt ut i løpet av de neste par dagene. Så hvrfor så tungvint tror dere? Er det fordi Pottermore ikke klarer serverbelastningene det vil ta om alle logger inn samtidig? Eller er det for å holde på spenningen?

Little Brown har i dag avslørt tittelen på JK Rowlings nye bok, og en liten smakebit av plottet.

27. september i år blir 480 sider lange “The Casual Vacancy” gitt ut som bok, e-bok, nedlastbar lydbok og CD. Beskrivelsen som blir gitt av plottet er som følger:

“When Barry Fairweather dies unexpectedly in his early forties, the little town of Pagford is left in shock.

Pagford is, seemingly, an English idyll, with a cobbled market square and an ancient abbey, but what lies behind the pretty façade is a town at war.

Rich at war with poor, teenagers at war with their parents, wives at war with their husbands, teachers at war with their pupils…Pagford is not what it first seems.

And the empty seat left by Barry on the parish council soon becomes the catalyst for the biggest war the town has yet seen. Who will triumph in an election fraught with passion, duplicity and unexpected revelations?

Blackly comic, thought-provoking and constantly surprising, The Casual Vacancy is J.K. Rowling’s first novel for adults.”

I tillegg gjenåpnet i dag Jos internettside, som har vært stengt på grunn av ombygging.

Hva synes dere om plottet? Spennende? Skuffende? Kommer til å lese den uansett?

Jeg kom over denne artige saken som sammenligner Harry Potter-serien og Ringenes Herre-serien nå når de begge er over.

Det finnes jo ganske mange sammenligninger av seriene, men denne sammenligner egentlig bare de viktigste karakterene. Dessuten var den ganske morsom. Jeg likte for eksempel godt sammenligningen av Sam og Rons evner; “Magic light bulb” versus “Can use actual magic”.

I dag tok Rupert Grint turen til Bergen, og Bergensavisen har to artikler om han. En artikkel der de har intervjuet ham, og en om den hysteriske fansen. Artikkelen med fansens reaksjon har også en video fra når Rupert ankom Magnus Barfot kino.

- Litt skremmende

- Du har gjort det kult å være rødtopp

Bergensavisen har også anmeldt “Into the White”, og gir den en firer.

OPPDATERT: Bergens Tidende har nå også en artikkel om Rupert.

Rupert er forsatt i norske medier og her er noe av det jeg har funnet ham i i dag:

Dagbladet – Hvis han inviterer meg, kommer jeg gjerne tilbake

NRK P3 – Ruperts rareste intervju

NRK – Kveldsnytt fra i går som kan ses på nett-tv

Og i morgen, onsdag, blir han å se i talkshowet Lindmo på NRK1 22.25.

I dag var det festforestilling av “Into the White” på Colosseum kino.

Allerede en time før Rupert Grint skulle komme begynten fansen å samle seg rundt den røde løperen. Da vi kom fram rundt 17.00 var det allerede vanskelig å finne et bra sted å stå. De ansatte ved Oslo Kino måtte be folk om å la være å stå i veien, og flere ganger fikk vi beskjed om å trekke litt bakover så vi ikke sto på den røde løperen. Selv om jeg ikke så stort var det lett å høre når Rupert Grint, sammen med medspiller Stig Henrik Hoff, ankom. Jeg må si at kampen om å få autografer var betraktelig hardere enn det den var da Phelps-tvillingene var på Akershus Festning, eller da Evanna Lynch og Mark Williams var på Colosseum. Da Rupert hadde passert stedet man sto prøvde man alt man kunne for å presse seg til siden og over de andre, om en ikke hadde fått en autograf. Selv om Ruperts autograf var mest ettertraktet, ble også Stig Henrik Hoff bedt om å skrive noen autografer. Det virket ikke helt som han så det komme, da han måtte låne penner for å signere. Rupert var godt forberedt og hadde med seg en.

Inne i storsalen på Colosseum brøt det også ut en del hyling da Rupert og Stig Henrik ankom. Stig Henrik beskrev Rupert som en elendig skigåer, noe de som har sett filmen nok er enig i. To heldige vinnere vant en plakat signert av alle skuespillerne, og fikk også en klem av Rupert.

Jeg merket meg at vanlig publikum ler mer enn presse som kun skal anmelde filmen. Det virket med andre ord som filmen falt i smak. Det var både latter og et par “åååh”-er under visningen, og det hele ble avsluttet med applaus.

Det er ikke så mange bilder, og jeg sleit litt med å ta bilder fra langt bak i salen, men et par bilder i fra Colosseum kan ses på facebook.

Oslo Kino har også et bilde og en video i fra visningen.

OPPDATERT: Oslo Kino har nå flere bilder i fra forestillingen på facebook.

Nå har flere medier kommet med sin dekning fra pressekonferansen til “Into the White” og gårsdagens verdenspremiere.

Her er noen av dem:

Dagsavisen – Harry Potter-effekten

Dagbladet – Bare det å gå sakte var utmattende

Dagbladet – Jeg elsker Norge!

Aftenposten – Går fra krigsdrama i Norge til Eddie «The Eagle»

NRK – Som å være på månen

NRK P2 har et intervju på Kulturnytt som jeg tror det skal være mulig å høre på.

VG – Harry Potter-stjerne: Skummelt å lage film uten Potter-fansen

NB! INNEHOLDER SMÅ SPOILERE!

Etter å ha vært på pressevisningen av “Into the White”, bar det videre til pressekonferansen.

Da vi først kom fikk vi beskjed om at skuespillerne enda ikke var kommet, og at det derfor kanskje ble litt forsinkelser. Fem minutt senere så jeg Rupert Grint komme borti gangen og inn døra. En av de som ønsket ham velkommen kommenterte på at “det ble seint i går”, så de hadde tydeligvis vært på premierefest i gårkveld.

Da selve pressekonferansen begynte innså jeg at jeg ikke hadde mulighet til å notere alt som ble sagt om jeg i tillegg skulle ta bilder. Hva som ble sagt av alle skuespillerne har jeg derfor ikke fått med, men jeg antar de fleste er mest interesserte i å høre hva Rupert hadde å si uansett.

Regissør Petter Næss begynte med å introdusere filmen som en litt uvanlig krigsfilm uten verken helter eller skurker. Filmen er basert på virkelige hendelser, og Florian Lukas hadde fått møte mannen bak sin rolle, den ekte Løytnant Horst Schopis. Han beskrev Schopis som en veldig åpen person, og ikke en typisk nazi-offiser. Etter Schopis eget ønske ble hans navn brukt i filmen, mens alle de andres navnen er forandret.

Videre fortalte Lachlan Nieboer om sin karaketer Kaptein Davenport. Lachlan Nieboer hadde fått sett et videoopptak av den ekte Davenport, og beskrev ham som høy, godt utdannet og typisk engelsk gentleman. Lachlan så ham litt som typen som tror han er overlegen alle andre, og hadde selv hentet inspirasjon til rollen fra en professor ved universitetet han hadde studert på. Den ekte Davenport hadde faktisk vært til stede ved en tidligere pressekonferanse, men døde for ikke lenge siden.

Rupert Grint ble spurt hvorfor han valgte å spille i denne filmen. Han så det som en utfordring og syntes det virket spennende å filme i Norge. Dessuten var det fint med noe nytt etter å ha spilt i Harry Potter i ti år. Det var en ny opplevelse å måtte filme på fjellet i flere uker, og han likte også godt karakteren sin, Smith.

Tyske David Kross ble også spurt om hvorfor han valgte å komme til Norge for å spille i film, der han svarte at det fristet å få armen sin hugget av. Men han forsatte så med å si at det var for at Norge virket som et spennende land.

Videre ble Rupert spurt om hvilke forberedelser han hadde måttet gjøre til denne filmen, som da for eksempel aksenten hans. Rupert fortalte at det hadde vært litt vanskelig å lære seg aksenten. Han hadde sett på en tv-serie kalt “Brookside” for å lære seg skikkelig Liverpool-aksent. Rupert syntes aksenten passet karakteren hans veldig godt, og fortalte også at flere ganger under innspillingen hadde ikke folk forstått hva han sa. Selv følte ikke Rupert at han og Smith var veldig like. Rupert så seg selv som veldig avslappet og “laid back”, men Smith for det meste var sint. Til slutt ble Rupert spurt om han hadde noen planer for sin videre karriere, og om han hadde noen strategi for å unngå roller som ville knytte ham til Ron. Selv sa han at han bare ville ta det som det kom, og velge filmer som appellerte til ham. Men han kom nok til å unngå filmer som minnet for mye om Ron, for eksempel andre filmer med trollmenn.

Alle bildene fra pressekonferansen kan ses på facebook.

Nå har jeg fått vært på både pressevisningen og pressekonferansen til “Into the White”, og tenkte å begynne med anmeldelse av filmen.

“Into the White” handler om tre tyske og to britiske soldater som skyter hverandre ned over den norske fjellheimen. Britene overnatter i restene av flyet, mens tyskerne graver seg en snøhule. Dagen etter finner tyskerne en jakthytte, men ikke lenge etter ankommer britene den samme hytta. Tyske Løytnant Horst Schopis er vennlig nok til å innvitere britene inn. Været blir ikke godt nok til at noen av gruppene tør å forlate hytta for å komme seg ned fra fjellet, og de må derfor samarbeide for å overleve.

Rupert Grint spiller en gatesmart type fra Liverpools gater, og hadde for anledningen lært seg å snakke med en helt annen aksent enn den vi vanligvis hører ham med i Harry Potter. Kontrasten mellom Ruperts karakter Menig Smith og den andre briten, Kaptein Davenport, som var av typisk britisk overklasse, var stor. Det var også underholdene å se forholdet mellom Menig Smith og Korporal Schwartz, en nazist med Hitler som største forbilde.

Selv likte jeg filmen veldig godt, men jeg er også typen som liker dramafilmer der karakterutvikling står i sentrum. For selv om dette er en krigsfilm er det veldig lite action i den. Handlingen foregår hovedsakelig rundt livet på hytta, og hvordan to grupper som er ment å være fiender takler å måtte samarbeide og leve tett på hverandre. Jeg anbefaler folk å se filmen, om så bare for å se Rupert Grint spille noe helt annet. Han viste virkelig at han kan noe annet enn å spille trollmann i denne filmen, og det var ikke mulig å se noen rester av Ron Weasley i skuespillerprestasjonene hans.

PS. Man får høre Rupert synge “Over the Rainbow”.

De av dere som bor i Bergen har kanskje allerede fått dette med dere, men bedre sent enn aldri. Forrige uke skrev nemlig Bergensavisen at Rupert Grint også tar turen til vestlandet.

Rupert Grint ankommer Bergen onsdag 7. mars for å promotere filmen “Into the White”.

Hva han faktisk skal gjøre i Bergen sier dessverre artikkelen lite om. Hvis du har mer informasjon om hvor, når og hva Rupert skal i Bergen, skriv det gjerne i kommentarfeltet.